Fagbrev barne og ungdomsarbeider slik lykkes voksne med utdanningen

Å ta fagbrev barne og ungdomsarbeider gir trygg kompetanse og nye jobbmuligheter i barnehage, skole, SFO/AKS og fritidsarenaer for barn og unge. Mange voksne sitter allerede med verdifull erfaring fra praksisfeltet, men mangler formell utdanning. Med riktig opplæring, god struktur og fleksible løsninger er fagbrevet fullt mulig å oppnå ved siden av jobb og familieliv.

Nedenfor får du en enkel forklaring på hva fagbrevet innebærer, hvilken vei som passer for ulike situasjoner, og hvordan et målrettet teorikurs kan gjøre veien til eksamen og fagprøve mer oversiktlig.

Hva innebærer fagbrev som barne- og ungdomsarbeider?

Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider er en offentlig godkjenning som viser at en har både teoretisk og praktisk kompetanse i arbeid med barn og unge. En barne- og ungdomsarbeider:

– deltar i lek, læring og aktiviteter i barnehage, skole og SFO
– støtter barns sosiale og emosjonelle utvikling
– hjelper barn og unge til mestring i hverdagen
– samarbeider tett med pedagoger, foresatte og andre fagpersoner

Arbeidshverdagen kombinerer omsorg og pedagogikk. En fagarbeider må kunne kommunisere godt, skape trygge relasjoner og bruke kunnskap om utviklingspsykologi, lek, læring og inkludering i praksis.

Fagbrevet gir ofte:

– mer stabile stillinger
– bedre lønn enn ufaglært
– flere muligheter for videreutdanning og ansvar

For mange som allerede jobber i barnehage eller SFO, handler utdanningen om å få papirer på arbeidet de allerede gjør, og samtidig styrke faglig trygghet.

Ulike veier til fagbrev for voksne

Voksne kan ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider på to hovedmåter: praksiskandidatordningen eller skolemodellen. Valget avhenger av alder, arbeidserfaring og tidligere skolebakgrunn.

Praksiskandidatordningen passer for voksne med mye erfaring. Her kreves vanligvis minst fem år relevant praksis fra arbeid med barn og unge. Løpet ser ofte slik ut:

– en tar teoretisk eksamen i programfagene
– etter bestått teori og godkjent praksis går en opp til praktisk fagprøve

Teoridelen dekker fagene på helse- og oppvekstfag vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag vg2. Mange voksne opplever teorien som utfordrende å lese inn på egen hånd, særlig hvis det er lenge siden sist de gikk på skole. Et strukturert kurs kan da være avgjørende for å få oversikt og trene på eksamensoppgaver.

Skolemodellen passer bedre for dem som har lite praksis, men som vil bygge utdanningen gradvis. Da tar en først vg1 og vg2, ofte som privatist, og søker lærlingeplass etterpå. Lærlingtiden varer som regel to år og avsluttes med teoretisk og praktisk fagprøve.

Begge veier krever at kandidaten består teoridelen. Derfor er god eksamensforberedelse et felles behov, uansett modell.

Hva lærer en i barne- og ungdomsarbeiderfaget?

Læreplanen for barne- og ungdomsarbeider bygger på tydelige kompetansemål. For voksne som tar kurs over to semester, er innholdet ofte delt inn slik:

På helse- og oppvekstfag vg1 lærer deltakerne om:

– helsefremmende arbeid: hvordan bidra til fysisk og psykisk helse, kosthold, hygiene og forebygging
– kommunikasjon og samhandling: gode samtaler, konflikthåndtering, samarbeid med barn, unge og foresatte
– yrkesliv i helse- og oppvekstfag: etikk, taushetsplikt, lover og regler, profesjonell rolle i møte med brukere

På barne- og ungdomsarbeider vg2 er fokus mer rettet mot selve yrkesrollen:

– pedagogisk arbeid: lek, læring, planlegging av aktiviteter, tilrettelegging for inkludering og mestring
– kommunikasjon og samhandling: relasjonsbygging, støtte i krevende situasjoner, samarbeid i tverrfaglige team
– yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfag: dokumentasjon, vurdering, ansvar og rolleforståelse i barnehage, skole og fritidsarenaer

En slik progresjon gjør at voksne får en rød tråd gjennom hele utdanningen. Først bred forståelse for helse og oppvekst, deretter mer spisset kunnskap om arbeid med barn og unge.

Mange kurs kombinerer undervisning i digitalt klasserom med nettressurser, opptak av forelesninger og oppgaver som kan løses når det passer. Denne fleksibiliteten er særlig viktig for deltakere som jobber turnus eller har familieliv å ta hensyn til.

Slik forbereder voksne seg best til eksamen og fagprøve

Eksamensformen for teoridelen er vanligvis skriftlig privatisteksamen i programfagene. Oppmelding skjer digitalt til fylket der kandidaten bor. Selve fagprøven består av en teoretisk del (planlegging og begrunnelse) og en praktisk del i barnehage eller annen godkjent virksomhet.

For å lykkes anbefales en tydelig plan:

– sett av faste tider hver uke til fagstoff, ikke bare når du får tid
– jobb med tidligere eksamensoppgaver for å bli trygg på form og nivå
– bruk digitale forelesninger og oppgaver aktivt, ikke bare som ekstrastoff
– koble teori til egen praksis: spør hvordan ser dette ut i min jobb?

Voksne som tar fagbrev opplever ofte at motivasjonen styrker seg når de ser sammenhengen mellom teori og egen arbeidshverdag. Fagbegreper som pedagogisk arbeid, kommunikasjon og helsefremmende arbeid blir konkrete når en kan knytte dem til situasjoner i barnehagen eller på SFO.

For mange handler fagbrevprosessen også om trygghet. Å vite hva sensorer ser etter, hvordan fagprøven gjennomføres, og hvilke krav som gjelder for praksis, kan dempe usikkerhet. Derfor har veiledning om regelverk, eksamensform og oppmelding stor verdi i tillegg til selve fagstoffet.

For voksne som ønsker en strukturert og fleksibel vei mot fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, kan et nettbasert kurs i digitalt klasserom hos Kompetansesenter og bedriftshjelp AS være et aktuelt alternativ. Her får deltakerne samlet teorien for både vg1 og vg2, tilgang til pedagogisk plattform og eksamensrettet undervisning som er tilpasset voksne i jobb.